Leser på nettet at denne plata har slått alle rekorder i avspilling på Spotify. Der har ikke jeg vært, men jeg har nå lyttet til musikken hennes på YouTube.
Jeg beklager til alle Beyoncé fans, men dette er ikke musikk for mine ører.
Her kommer ordtaket «Smaken er som baken» virkelig til sin rett. Og godt er det, for da kan jeg med god samvittighet si at jeg ikke forstår oppstyret rundt denne utgivelsen.
Og et tappert forsøk har jeg altså gjort. Men etter noen avspillinger av videoer fra cd-en på YouTube, vender jeg tommelen ned og vender samtidig tilbake til mine norske favoritter: Aurora, Highasakite, Wardruna, Girl in Red, Sigrid og Astrid S, blant andre.
En god artist for meg er en person som skriver og fremfører det meste av sine sanger selv, og som bruker virkelige instrumenter, ikke «hermetisk» sett sammen i en miksepult.
En annen ting som for meg trekker kraftig ned er disse Amerikanske syngedamene som satser på sexy videoer der de sprader rundt nærmest uten klær. Musikken drukner i overveldende visuelle inntrykk.
I norske media kan en få inntrykk av at musikkanmelderne er nesegrus opptatt av Amerikanske artister generelt. Både Beyoncé og Taylor Swift har i det siste kommet med ny musikk til stor begeistring for anmeldere i radio, tv og aviser, ja og selvfølgelig på nettet. Til og med i nyhetssendingene på tv er dette blåst opp som noe helt fantastisk..!
Men hvor blir disse anmelderne av når noen av de forannevnte norske artistene gir ut ny musikk? Og hvor blir de av når disse artistene skrytes opp i skyene i utenlandsk presse?
For oss som følger med på disse norske artistene, er det mer informasjon å hente i utenlandsk presse og på utenlandske nettsider. Er ikke norske medier stolte av norske artister som gjør det godt i utlandet?
Jeg tar kanskje feil, men etter det jeg har sett har ikke norske media nevnt så mye som et ord om f.eks. Aurora sin enorme tilhengerskare i Europa, Asia og ikke minst i Sør-Amerika.
Dette gjelder også de andre nevnte, som kanskje har en større tilhengerskare utenlands enn her hjemme.
Har dette noe med «Janteloven» å gjøre? Å bli «Profet i eget land» er nok ikke så enkelt andre steder enn i USA, der de knapt har hørt om artister fra andre land.
En ting er jeg overbevist om..hadde en av de norske kvinnelige artistene laget en video der de sprader rundt halvnaken, slik som Beyoncé, ville den norske pressen kokt over av rasende og negative reaksjoner.