Etter første verdenskrigen ble det i England bygget en seilbåt, bygget av eik, 36 fot lang og 9 fot bred. 

Noen år senere kom båten til Norge og første eier her var den kjente statsministeren Christian Michelsen fra Bergen. Han hadde båten noen år, men la den ut for salg i midten av 1920- tallet. 

På den tiden drev Kristian Hauge fra Florø skyssbåt i Florø-området. Han kjøpte seilbåten av statsministeren og rigga den ned. Han satte inn en 12 HK Avanse oppfyringsmotor, bygde styrehus på den og tok den i bruk som skyssbåt der han skyssa både folk og varer mellom Florø og alle øyene rundt. 
Noen år senere solgte han båten til en annen bergenser. Det var Erik Grand Lea som eide Gjølanger Mølle i Dalsfjorden. Han brukte den som bedriftsbåt.

Flere år senere, i 1948, ble båten som bar navnet «SJØGUTT» nok en gang solgt. Min bestefar, Hilmar Røed fra Svelgen, ble nå den nye eieren. Han kjøpte båten og drev med skyss i Svelgen. Det var ingen vei til Svelgen på den tiden og en var avhengig av sjøveien.

Min bestefar drev skyss med «SJØGUTT» frem til påsken i 1953 da båten møtte sin dramatiske skjebne. 

Onsdag før påske i 1953, hadde bestefar og «SJØGUTT» vært i Florø på skyssoppdrag. For selskap skyld hadde bestefar tatt med seg en ung gutt på turen. På returen til Svelgen endret været seg og det blåste opp til storm og regn, med svært dårlig sikt utover kvelden.

Når de kom forbi Botnane, nord for Florø, var sikten nærmes null og bestefar bestemte seg for å gå til land ved en sjøbu, der på Botnane, for å vente til det verste været var over. 
På grunn av den dårlige sikten, kom de altfor nært land, og båten rente på en stein. Sammenstøtet var så kraftig at det slo hull i bunnen og «SJØGUTT» ble raskt fylt opp med sjøvann og motoren stoppet.

Flaksen var at det tilfeldigvis var en mann der på Botnane som ville se etter færingen sin som låg nede i «støa» før han gjekk til sengs for natta. 
Han hørte fløyting og skrik fra fjorden, og forsto at her var det noen som trengte hjelp ute på fjorden. Han fikk med seg en nabo, og de sette seg i færingen og rodde utover. 
«SJØGUTT» var nesten gått under da de kom til havaristen og de rakk så vidt å redde bestefar og den unge gutten før båten gikk under.

"SJØGUTT" ble senere heve og tatt inn til Svelgen. Skadene båten hadde fått var så store at det ikke ville lønne seg å reparere den. Det som var av verdi, ble demontert og tatt vare på. 

"SJØGUTT" ble så senka i fjorden.

Min bestefar kjøpte seg aldri ny båt til skyssing.