Hundeoppdragelse ett år etter..

Som det går frem et annet sted på denne hjemmesiden, har vi har hatt både hunder og katter i mange år. Mellom 1978 og frem til 2000 har vi hatt 3 hunder og 8 katter. Kattene har stort sett greid seg selv og gått ut og inn av huset som de har villet. Katteluke er en god oppfinnelse. 

Verre er det med hund. En hund kan man ikke uten videre slippe ut døren og la den vandre rundt på egen hånd.

De 3 hundene vi hadde mellom 1978 og 2000, fikk ingen annen oppdragelse enn det å være sammen med familien og ha det godt. Altså gode familiehunder og gode venner helt uten å gå gjennom omfattende trening av alle typer.

Ny hund i familien

Da vi etter 22 år uten hund, bare katter, ville vi igjen prøve å anskaffe oss en ny firbent venn. Vi var begge pensjonister og hadde tid til å ta oss av en liten valp både på godt og vondt. 
I oktober 2023 fikk vi en omplasseringshund på fire måneder, og alt var bare fryd og gammen. Vi tenkte at siden vi har hett flere hunder opp gjennom årene, ville vi greie dette med glans. For erfaringen med å ha hund hadde vi jo, selv om det var noen år siden sist. 

Ekspertene taler

Men det vi ikke var forberedt på, var alle hundeeksperter som skulle fortelle oss om hvordan man skulle oppdra en hund. Det var ikke bare å få valpen i hus. Nei, her måtte man sette i gang med oppdragelse og trening på alle mulige ting. Og gjorde vi det ikke dette riktig, ville vi ikke får en glad og fornøyd hund, og ikke ville vi bli så glade og fornøyde selv heller.

Og eksperter var det mange av, både lærde og selvoppnevnte. Og alle mente de hadde den rette formelen på hvordan oppdra en hund. Og vi hørte på de alle.. en skikkelig tabbe!

Slik skal det gjøres.!

Først må vi lære hunden å gå pent i bånd - da benytter man et kort bånd og roper bra og gir smågodt underveis.

Så skal man bruke et langt bånd for å lære hunden innkalling. “Kom” roper vi og strør rundt oss med godbiter – men gresset er bedre på andre siden, og der lukter det så godt at “kom” er bare en lyd som man ikke bryr seg om.

Skal man lære hunden å balansere, klatre og gå i variert terreng, skal man slippe den løs - se helt bort fra båndplikten.. Og, er man heldig kommer hunden hjem igjen når han blir sulten.
Gode tips alle disse og de har helt sikkert noe for seg. Men Påsan (hunden), er ikke helt klar over dette, så han gir stort sett blaffen og gjør som han vil.

Forvirret 

Etter 15 måneder har vi nå en hund som er totalt forvirret og ganske umulig å ha med å gjøre i mange situasjoner. Og slik er det med oss også.. eller med meg, for min kone er nylig gått bort og jeg er alene med Påsan og det meste annet i tillegg.

Ut på tur

Påsan er god å ha og et veldig godt selskap nå når jeg er blitt alene, men han krever mye oppmerksomhet, så det blir ofte travelt for en person. 
Jeg tar han med meg over alt, i bilen, i marka og på besøk hos naboer og venner. Men det er ikke mye moro, for selv om han nå er ett og et halvt år gammel, har han fremdeles ikke endret seg fra da han var valp, og det blir så mye styr med ham at jeg utsetter det meste. 

I bilen var han en stund nærmest som et lys. Litt uro og litt pesing var til å holde ut, men plutselig en dag ble alt så mye verre. 
Hva som har hendt er ikke lett å finne ut av, men når jeg tar hunden i bilen i dag er det som om vi skal på slaktehuset. Han bjeffer ikke, men klynker, piper og peser verre enn noen gang. Sitte eller ligge er helt umulig. Han står i setet og trekker i selen sin hele tiden mens turen pågår. 
Når jeg bruker blinklyset, blir alle lydene hans forsterket. Det er nærmest som om han mister kontrollen over seg selv og det nytter ikke å snakke med ham. Får ikke kontakt. Godbiter og yndlingsleketøy har ingen interesse.

Gjestfrihet

Jeg har nå sluttet å gå på besøk, da de fleste jeg kjenner har egne hunder, katter eller små barn. 
Og Påsan er over gjennomsnittet glad i folk, så skulle jeg være så heldig å få besøk er det gjesten(e) som er viktigst. Da har Påsan glemt hvem som er herren i huset og vil forgå gjesten(e) slik at det blir nesten plagsomt.
Jeg har lest et sted at om slike ting skjer, så skal man “bare” be hunden gå og legge seg i sengen sin, eller gi den yndlingsleken så går det bra.. (Det blir som å tale for døve ører.)

Hunder og biler

Det går sjelden bra å møte andre hunder. Det blir så mye kjefting og krangling mellom hundene, at det går ut over gleden med å gå på besøk. Å møte andre hunder langs veien er like ille. Jeg går gjerne omveier for å slippe spetakkelet.

En annen litt pussig ting er når vi går tur. 
Jeg bor på en gård litt utenfor folkeskikken og det er lite trafikk på veien vi går. Kommer det en bil som passerer oss, går Påsan nesten fra konseptet. Spinner rundt seg selv og bjeffer og ville løpt ukontrollert i alle retninger om han var løs. Det er som blir utsatt for et akutt tunnelsyn og hørselsvikt. Dette er det samme enten vi er en meter eller en kilometer fra hjemmet. 
Men, det rare er at dersom jeg tar han med meg inn til sentrum, der bilene surrer forbi oss hele tiden, så enser han de ikke. Det er mye mer interessant å lukte på bakken og gresset i parken der vi er. Bilene bryr han seg ikke noe om.

Mange bruker parken i sentrum til å lufte hundene sine og man hører hele tiden noen rope “Bra” til hundene. 

Flink

Jeg for min del har valgt ordet “Flink” som skryteord, selv om også jeg har fulgt med på “Fra bølle til bestevenn”. Det er ingenting i veien med ordet “Bra”, men for meg er det med dette som med så mange andre populære ting, jeg liker ikke å følge strømmen og gjøre som alle andre, så derfor “Flink” i stedet for “Bra”.

Hjelp å få

På nettet reklameres det for alle mulige slags remedier som skal gi en roligere og mer harmonisk hund. Kommentarene fra de som angivelig har prøvd produktene er utelukkende positive, noe som i seg selv gjør det litt mistenkelig. 

Jeg har likevel latt meg forlede i håpet om at noen av disse vidunderlige remediene kunne hjelpe, men uten hell. Heller tvert imot. Kanskje det er nettopp derfor Påsan er blitt så urolig, nervøs og vanskelig å ha med å gjøre?

• Først prøvde jeg spray som skulle berolige i bil – lukta pyton og null effekt..
• Så et halsband som skulle gjøre susen mot bjeffing - laget lyd og vibrasjon i 2 uker, så sluttet det å virke. Var heller ingen endring i bjeffingen. Bortkastet penger!
• Deretter noe pulver som ifølge reklamen skulle virke som en drøm mot uro - strø på maten og du vil få en roligere hund. Virket motsatt på Påsan..

Det ble heller et mareritt. Kanskje jeg skulle prøve dette pulveret selv..

Det fantes ikke noe av dette i tidligere tider, så helt uten hjelpemidler har vi opp gjennom tiden hatt 3 hunder som alle var gode og fornøyde familiehunder. 

Alt var bedre før?

Det finnes sannsynligvis ingen enkel løsning på noe her i verden, men å oppdra en hund skulle kanskje ikke være så innviklet. 
Hadde vi bare gjort tingene som vi gjorde med tidligere hunder, hadde kanskje både Påsan og jeg vært lykkelige og fornøyde i dag?

Kveldskos

Men det hører også en annen side med til historien.
Når kvelden kommer og Påsan ligger på fanget med snuten godt opp under halsen min og sover, da er dagens dyst og irritasjoner glemt og vi nyter å være sammen i gjensidig trøst i savnet etter den som er borte..