Hvem har ikke hør dette uttrykket når man snakker om hund. Men stemmer det alltid?

Vi ha hatt flere hunder i årenes løp, men det er nå tyve år siden vi sist hadde hund i huset. Likevel..det er vel som å sykle, tenkte vi, for har en først lært det husker en det for alltid?

Vel, det gjelder kanskje for sykling, men definitivt ikke for det å få en hvalp i huset.

I oktober 2023 kom «Påsan Junior» inn i vår stue, fire måneder gammel. En herlig og sjarmerende hårdott som skulle forandre hverdagen vår over natten. 
Det første den gjorde var å bæsje på teppet rett foran føttene våre. En god start på et nytt bekjentskap. Vi tok det med et smil og sa «stakkars liten», før vi tørket opp etter uhellet, fortsatt med et smil om munnen. Etter noen uker på dette viset var smilet litt mer anstrengt.

Noe av det første vi gjorde som ny-ferske hundeeiere, var å gå amok i dyrebutikken (og på nettet). Sekker med hundemat, halsband, seler, hundesnacks og hundeseng, bare for å nevne noe.

De daglige lufteturene gikk vi med stor glede. Vi trengte jo å komme oss ut vi også. Mindre populært ble det når hvalpen begynte å vekke oss om natten for å lette på trykket. 
Heldigvis var vi to om det, hunden og meg altså, men etter hvert ble turen rundt huset midt på natten utvidet til en tur rundt kvartalet. Gjorde vi ikke det, ventet han til vi godt og vel var kommet i hus igjen før han slapp løs både det ene og det andre.

Det sies at hunder ikke gjør sitt fornødne hvor som helst. Det kan ta sin tid og mye snusing før rette stedet plukkes ut. Påsan valgte raskt ett teppe på vaskerommet for sine gjøremål. 

Vinteren kom, og den nattlige lufteturen ble fort til et lite mareritt. 
Påsan var ikke alltid like populær når han vekte oss i 3 tiden, mer enn klar til nattens utflukt.
Vinteren på våre kanter kan være temmelig tøff både natt og dag. Ikke uvanlig med en meter snø i januar og februar. Kuling og regn hører også med.

Det nyttet ikke å gå ut i bare serken i ti kuldegrader, og vinterutrustningen måtte på enten vi ville eller ikke. Det samme gjaldt for Påsan. Regnfrakk med refleks.. Mye styr altså.

Men endringer kommer om en venter lenge nok og ikke gir opp håpet. 
Etter noen måneder begynte ting å endre seg. Ikke bare ble Påsan større, men også beholderne i den vesle kroppen. Etter 9 - 10 måneder som hundeeiere, kunne vi stort sett se frem til minst 6 timers søvn, før det braket løst.

Ofte er det ikke bare trangen til å lette på trykket som melder seg for den vesle hårdotten, men også en sterk trang til å leke. Ikke lett for en hund og forstå at hundens beste venn ikke er skapt til lek og moro på den mørkeste tiden av døgnet. Ei heller før første kaffekopp er inntatt..

Stell av pels er et eventyr for seg selv.

Påsan er en blandingshund, der faren er en Pomeranian, og moren en blanding av både kjente og ukjente raser. Moren har en lettstelt pels som nesten ikke røyter, mens faren er den rake motsetning.

Lenge trodde (håpet) vi at Påsan Jr. skulle være røytefri, men det skulle vise seg at pelsen med røyting og floker skulle bli et stort problem.

Vi kjenner vel alle til hvordan det er å være hårsår. Ingen unntak for hunder med krevende pels. Og krevende er rette uttrykket.

Problemet ble større ettersom pelsen vokste. I tillegg er vår lille venn svært glad i å grave i bakken. Om bakken er våt og skitten er fornøyelsen desto større, og daglig bading må til i perioder. Det positive er at Påsan er svært glad i å bade, så han er gjerne kommet opp i badekaret lenge før vi er klar med vann, såpe og håndduk til både hund og herre.

Vasking og tørking går forsåvidt greit, men børsting er nærmest umulig. Det kan fort bli en blodig affære for oss amatørfrisører.

Bilturen

Kall oss gjerne naive, men vi såg frem til vår og sommer der vi kunne dra på tur i bobilen med en ekstra passasjer og turkamerat.

Men først skulle vi ha Påsan med oss i småbilen på de daglige handleturer og annet. Og her er vi inne på et tema som de fleste hundeeiere har fått føle på kroppen. Hund i bil går ikke alltid like bra. Påsan er livredd, og selv etter mange måneder og mange turer med kos og godterier i baksete og i bur, er dette det vi føler er blitt vårt aller største problem.

Og hva gjør vi så?

Jo vi logger oss på og leser alt vi kommer over med mer eller mindre gode råd om hvordan vi skal få hunden til å føle seg trygg i bil. På YouTube kan vi se filmer om tema så lenge vi har tid og ork.

Det er vanskelig å finne et tema der det ikke finnes et utall av eksperter. Hundeeksperter er ingen unntak.

For noen er hundeoppdragelse en ting man tar på strak arm, mens de aller fleste vil nok slite mye med dette.

Nettet flyter over av mer eller mindre gode forslag til hvordan man kan få menneskets beste venn til å gjøre kunststykker og bukke og neie bare vi ser på dem.

Erfarne hundeoppdrettere kan finne på å si/skrive at dersom hunden bjeffer når det kommer noen på døren, så skal man bare gi den beskjed om å gå og legge seg i sengen sin, eller gi den favorittleken sin. Og i bilen skal man skaffe seg et bur så vil alt ordne seg.

Sikkert veldig gode metoder dersom en har en robothund eller en hund som har fullført høyeste grad på hundeskolen. Vi har altså bare en, pr. i dag, ett år gammel ustyrlig hund som lukker ørene og glemmer oss som bor her når det kommer besøk. I bilen har han rett og slett panikk og hyler og skriker og går løs på vegger og tak. I bur er det som en gris på vei til slaktehuset.

Nå vil kanskje noen tenke og si at vi ikke har lært Påsan de essensielle reglene fra han var en liten valp. Til disse vil jeg opplyse at takket være de mange ekspertene sin velmente råd har vi i dag en hund som er totalt forvirret og husker veldig lite av de tingene vi har strevet med å lære den. Som hundens beste venn er også vi ganske forvirret, og i mange tilfeller rådløse og svært fortvilet.

Er valpetiden over? 

Disse mengder ekspertene forteller oss hundeeiere at når hunden er 6 måneder gammel, vil man merke en endring i oppførselen, som når våre unger når tenårene. Dette er tiden for mye god trening og læring sier de.

Det stemmer nok, for nå har vi lært Påsan å sitte når vi gir han noe godt. Han har også lært hvor godteposen ligger gjemt, så når vi nærmer oss dette stedet er han på plass med en gang.

Helt siden Påsan kom inn i vårt hus har vi daglig trent og fulgt alle gode råd for å få det beste i menneskets beste venn. Noe har vi lykkes med, mens andre ting har vi ikke fått dreisen på i det hele tatt. Der i blant bilturene.

Som med tenåringer flest, er det en kamp hver dag for å få litt fornuft inn i hodet på stakkaren. Et sted har jeg lest at valpetiden varer til hunden er 18 måneder, pluss minus. Da regner man en hund for voksen.

Ekspertene påstår også at når hunden når denne alderen, vil vi som hundeeiere savne valpetiden(!) Men nei... dette er nok et eksempel på at ekspertene ikke alltid har rett. Kampen fra valpetiden vil vi gjerne legge bak oss. Og vi ser hver dag håpefult frem til den tiden da disse ekspertene mener hunden er voksen og har roet seg med de fleste valpefakter.

Kanskje den da også vil ta bilturene med fatning, noe som vil gi oss en etterlengtet ro i sjelen og bilturene igjen kan nytes, både i småbilen og i bobilen.

Mitt råd til nye hundeeiere er at de må være forberedt på en kamp for tilværelsen, både for hund og eier. Ingenting kommer av seg selv. Men det viktigste av alt er å bruke tid på anskaffelsen og finne en hunderase som passer til den livsstilen man selv har.

Det finnes mange flotte hunderaser..noen er rolige, lærevillige og røyter ikke, andre er livlige og vil gjerne løpe, grave, trekke sleder med mer. Noen røyter altså ikke, mens andre røyter nærmest hele året. Det krever sin man og kvinne å stelle en slik pels.

Er du ikke forberedt på et liv med en krevende hund, satse på en katt i stedet..

Kosen

Ja, du leste rett. For kos blir det og mye av underveis. 
Når kvelden kommer og både vi og Påsan har strevet og stresset oss gjennom en ny dag, senker roen seg i stua og vår fremtidige beste venn finner seg en god krok å strekke seg ut i. Og gjerne på gulvet foran stolen med hode hvilende på den egentlige herren i huset sin fot.

Katt er foreløpig ikke aktuelt for oss..